Blogg Eplehøst!!

Eplehøst!!>

Nå er de her, de norske eplene. Endelig kan vi nyte dem igjen og de er ekstra søte gode etter en varm og fin sommer.

I min barndom dro moren min og jeg ofte til Youngstorget og kjøpte råvarer og epler var også på handlelista. Den gangen var det spesielt "tenåringseplene" - de som er litt viderekommende etter eplekartene jeg synes var best.

De var små, friske, saftige og også litt halvferdige selvsagt. Men likevel, de sa noe om hva som skulle komme.

For etter disse kom jo Gravenstein, eplesorten som har vært dyrket i i Norge i over 200 år og en absolutt favoritt. Det er saftig, passe stort, syrlig og med en herlig og rund aroma. Vakkert å se på også.

 

 

Men det absolutt vakreste og beste eplet var Åkerø i min verden. Det var helt unikt, virkelig noe for seg selv. Saftig og sprøtt, med en mild og rund smak på sitt lysegule og faste fruktkjøtt. Siden vi i familien elsket denne eplesorten lagde vi eplegelè, eplemos og eplesaft av det som vi lagret i kjelleren på flasker og glass. 

 

 

Men vi lagret de også i store papirsekker som såkalte vinterepler, hvor de fikk modne i den mørke og kjølige kjellerboden. Av og til fikk Åkerø selskap av Ingrid Marie og kjellerboden lukten så søtt og godt av epler hele vinteren.

Eplehøsten starter altså med  de små og sure kartene som utvikler seg videre til litt mer spiselige "tenåringsepler" for så å bli moden frukt som smaker best rett etter høstingen. Disse tåler ikke lagring så godt men passer jo perfekt til å spises når de er på topp.

Epler som modner senere, såkalt vinterfrukt, kan legges bort og holde seg helt frem til jul eller enda lengre. Mange vinterepler blir enda bedre av lagring.

Høster man epler selv bør stilken følge med på plukkingen, men ikke fruktveden. Fruktveden kan gi frukt flere år, så det er viktig at den ikke ødelegges.

Du bør lagre eplene skikkelig og det er viktig at det er luft rundt dem hvis ikke mugner de.

Det beste er om de kan stå litt tørt den første uka , da dannes et slags vokslag rundt dem som er en naturlig beskyttelse mot å råtne. Når dette vokslaget er dannet, bør eplene få litt fuktigere luft for å hindre at de skrumper.

Epler tåler ikke å fryse, men lagres best ved temperaturer ned mot null. Ikke lagre de sammen med poteter og rotfrukter, de tar så lett til seg smak.

Lagre eplene med stilken på, det forlenger lagringstiden. Det aller beste er å lagre dem i luftige trekasser som man kan stable. Er du ekstra nøye kan du pakke hvert eple inn i tynt papir før det legges i kassen. 

Er du skikkelig iherdig kan du putte noen eplekjerner i en potte med jord som du graver ned i hagen og dekker til.  Eplekjerner spirer etter en lang kuldeperiode,  men de er ikke frøekte så det er ikke mulig å si hvordan treet blir og hvilke eplesort det vil gi. 

Er du heldig så kan det vokse frem et herlige tre med deilige epler  - eller et verdiløst et med dårlig frukt. Uansett så er det hyggelig og lærerikt å være med på prosessen.

Nyt eplehøsten med alt den har og gi.

Lag eplepaier, eplekaker, eplemos, eplesaft, eplelikør, elpecider, eplevin, eplegele, eplesyltetøy, eplegrøt, nedlagte epler, eplechutney og mye mer. Epler er en av våre mest brukbare frukter og det er det en grunn for,  det er helt sikkert.

"an apple a day keeps the doctor away"