Blogg SOPPINFERNO

SOPPINFERNO > For en soppsesong og for en sopptember

Dette skrev jeg i fjor i august;

- Vi har plukket sopp siden slutten av juni. Kantareller. Først de bittesmå som ser ut som butte treplugger, tett i tett. Så de litt større med påbegynnende hatter og lengre riller. Så de ”ferdige”, vakre med riktig høyde og bredde. Men perfekte er de alle sammen med sin gull-gule farge og herlige duft. Når de er små og forvelles, slipper de nesten ikke vann. Lager man stuing med litt fløte, salt og timian på brødskiva, er de skikkelige krispy og full av intens smak. For noen skatter.

Dette skriver jeg  i september i år- for en sopphøst det er.

- Vi har selvsagt plukket siden juni, men merket oss at det slett ikke var så mange kantareller å finne. Vi la skylden på været og ventet tålmodig, men uten noe særlig godt resultat. Kantarellene uteble ikke men vi fant ikke de store mengdene. De vi fant ble enten spist som stuing med engang eller tørket. Noe ble også forvellet, vakumert og frosset.

 

 

Etterhvert ble de selvsagt større men fortsatt i begrenset mengde. Da blir de delt og slipper selvsagt mer vann,  men er like gode.

Jeg skriver i fjor ettersommer; 

- Det er først seint på høsten at de blir litt slappe og vannholdige. Da er de mer sjeldne å se også. Håper alltid på å finne de hekseringene. Runde gul-oransje ringer, skult av mose og blader. Tett i tett og inntil hverandre.  Når de vokser i sånne sirkler blir de nesten overjordiske  istedenfor underjordiske – så fantastisk. Dette ER skogens gull.

 

 

 Jeg fant aldri noen hekseringer med kantareller i fjor men det ble en helt ok sesong uansett.

 

I 2014 skjedde det noe merkelig. Det var veldig lite kantareller å finne. Men isteden poppet det opp  med steinsopp (?) De var overalt, på steder de aldri før var sett og i alle slags størrelser og varianter. Steinsoppen er jo soppenes sopp. Både av utseende og på smak. Boletus – Karl Johan svamp. Kongenes sopp.  Den kan se utrolig fin ut. Tegn en sopp og det blir en steinsopp eller en fluesopp. Rund, kraftig  og maskulin .

 

 

Dette var i 2014 og i 2017 skjer det igjen. Et inferno av steinsopp. Det popper opp av skogbunnen og det vil ingen ende ta. Dette er jo soppen over alle sopper og man kan ikke få nok av den. Folk går mann av huse og plukker og plukker. Er det slik at den bruker 3 sesonger på å utvikle seg godt?

Jeg vet ikke annet hvordan soppen egentlig sitt liv - men det meste skjer under jorden.

Steinsoppen ligner kanskje litt på et mannlig kjønnsorgan, det er ikke så rart for den er et kjønnsorgan. Men det er jo alle soppene i utgangspunktet. Selve soppen lever jo under jorden i kilometervis av myceller. Så popper kjønnsorganet opp og evolusjonen er i gang. Dette er jo helt surrealistisk.

Det herrens steinsoppåret som nevnes og som vi opplever i år er helt annerledes en hva vi tidligere noe sinne hadde opplevd.

Vi plukket kilovis i 2014 og nå i 2017  og de blitt spist i alle variasjoner. Mye ble renset, skivet opp og vakumert, og mengder ble tørket og lagt på store Norgesglass i år slik vi gjorde i 2014. Helt frem til denne høsten har vi hatt tørket steinsopp etter den fantastiske sesongen. Det kommer vi sikkert til å ha fra denne sesongen også.

 

Vi har laget risotto, pizza, gryter, raguer, stuinger, ravioli, lasagne, pastasauser og masse annet. Den tørkede varianten er jo perfekt til krafter.

Vi lurer fortsatt på hva som forårsaker disse steinsopp- eksplosjonene. Er det været? Det var vanvittig varmt sommeren i 2014. Det har det ikke vært her hos oss i 2017.  Ingen kan gi noe ordentlig svar på det. Men det vil gå lang tid før noe slikt vil skje igjen. Neste år vil det sikkert bli mye steinsopp å finne, men det blir på mer normalt vis.

Da får vi vente til 2020 - kanskje det går tre år mellomhver gang. 

 

 

 

Etter hvert blir det tid for fine, tørre piggsopp. Både de lyse , nærmest hvite og de mer rødbrune. Felles for begge er piggene under hatten. En delikat og god matsopp. 

Det finnes så mange sorter og  det er bare å lete. Traktkantarellen har også sitt potensial, både forvellet og tørket.

 

 

Skaffer man seg en god soppbok så styrer man unna de som ikke kan spises. Dessuten er soppkontrollene tilbake. Da kan man jo levere fangsten inn til sjekk.

En kurv, slagstøvler, god kniv og gjerne noen poser for å skille de forskjellige soppene fra hverandre er selvsagt en grei måte og håndtere soppen på.

Noen er jo ekstra flinke til å fjerne rusk og rask før de legges i kurven.

Ønsker alle en fantastisk sopptember – god som gull. En viktig ting med sopptur er opplevelsen av naturen og selvplukket mat. Smaker inmari mye bedre. Helt klart!!

Et lite tips: I oppskriftsindexen vår er det per i dag mer enn 100 oppskrifter med sopp. Søk på sopp i søkefeltet og det popper opp.