Så kos deg fortsatt med god mat og drikke. Prøv disse disse 3 sjømatsalatene av Sultne Gutter Lite sier sommer som friske grønnsaker og fersk sjømat. Med disse salatene kombinerer du det beste fra havet og jorda. Servert med en freidig Sauvignon Blanc fra en av New Zealands mest innovative produsenter, blir det et realt norsk-zealandsk sommermåltid.
New Zealand er slående likt Norge på flere måter, til tross for at landet ligger på andre siden av kloden. Det alpine landskapet, den lange kystlinjen og ikke minst maten er noen av likhetstrekkene. Det newzealandske kjøkkenet er likevel lite kjent blant nordmenn. Hvor mange retter fra den sydlige øystaten kan du ramse opp?
Noen vil kanskje finne på å nevne den innbakte indrefiléten Beef Wellington og kaken vi har kidnappet og døpt til vår egen nasjonaldagsdessert, pavlova. Men biffretten har ikke noe med den newzealandske hovedstaden å gjøre i det hele tatt.
Den er faktisk oppkalt etter Arthur Wellesley, den britiske hertugen av Wellington som nedkjempet Napoleon i slaget ved Waterloo. Og når det gjelder pavlovaen, strides de lærde, iallfall de lærde i Australia og New Zealand. Opprinnelsen til denne søtsaken har vært gjenstand for bitter strid mellom de to landene i mange år.
Du skal også lete lenge før du finner en vaskeekte newzealandsk restaurant her hjemme, eller i resten av verden, for den saks skyld. Men at kjøkkenet er lite kjent, betyr ikke at det er fjernt. Tvert imot. I likhet med det norske kjøkkenet preges det New Zealandske av godt lam, sjømat i overflod og grønnsaker i sesong.
Et perfekt utgangspunkt for en sommerlig fusion-fest.
Kortreist mat og langreist vin
Kortreiste råvarer gjør seg alltid best, og salatene består derfor i stor grad av norske grønnsaker og norsk sjømat. På drikkefronten gjelder ikke nødvendigvis den samme regelen. Her kan du gjerne hente kvalitetsprodukter fra Oseania.
New Zealand er et av de mest spennende landene fra den nye vinverden, og Kim Crawford er en av produsentene som leder an utviklingen. Eventyret deres startet i en liten hytte i Auckland i 1996. I dag strekker produksjonen seg over 1000 kilometer fra nord til sør. Med en slik variasjon i jordsmonn og klima har de et unikt utgangspunkt for å produsere distinkte regionale dråper.
Kim Crawfords vingårder ligger hovedsakelig ved kysten. Sjøbris, lange dager og friske netter, kombinert med en lang høst, gjør at druene deres modnes sakte. Dermed får de tid til å utvikle både intensitet og en sofistikert syre, som har gjort at vinene har falt i smak hos kritikere og kjennere verden over.
I regionen Marlborough, som ligger helt nord på den sørlige øya, lager Kim Crawford en Sauvignon Blanc, som har blitt inkludert i «Wine Spectator Top 100» fire ganger. Med en kraftig fruktighet, mineralsk undertone og frisk syre er hvitvinen en perfekt partner til både sjømat og sommergrønnsaker.
Kim Crawford Sauvignon Blanc
Lys strågul farge. Aromaen har en intensiv duft av pasjonsfrukt og gule sitrusfrukter. Normalt har Sauvignon Blanc fra nye verden grønne toner- denne er betydelig mer tropisk, fruktig og balansert. Mineralsk, syre frisk og juicy med lett krydrete preg. Flott lengde der syren sitter lenge og renser ganen. En balansert vin, med stor kompleksitet og fin finish.
Pris kr 199,90
Salatene nedenfor er beregnet på to personer. Server dem gjerne sammen med andre retter som del av et større måltid med flere til bords. Spiser du ikke sjømat, kan du fint servere salatene uten. De smaker godt alene også.
Ertesalat med kongekrabbe og estragonaioli
Hverdagslige grønnsaker toppet med en eksklusiv delikatesse.
ca. 1 kg kongekrabbeklør
350 g frosne erter
10-12 finsnittede sukkererter
5-6 finsnittede reddiker
2 finsnittede vårløk
4 ss finhakket persille
30 g smeltet meierismør
2 ss meierismør til steking
½ sitron
salt og pepper
estragonaioli
1 eggeplomme
1 dl nøytral olje
1 fedd finrevet hvitløk
3 ss finhakket estragon
noen dråper sitronsaft
salt
Klipp opp kongekrabbeklørne og lirk ut innmaten i et helt stykke. Tørk kjøttet lett med kjøkkenpapir.
Rør sammen eggeplomme, hvitløk og noen dråper sitron i en bolle. Tilsett oljen litt og litt mens du rører. Begynn med kun et par dråper, så øker du i takt med at majonesen tykner. Ha i estragon. Smak til med salt, pepper og sitronsaft.
Legg en halv sitron med kuttsiden ned i en varm, tørr panne. La den steke i rundt 5 minutter til kuttsiden har blitt brent.
Ha de frosne ertene i en kjele med kokende vann. Ta dem ut igjen etter 1 minutt og skyll dem i kaldt vann. Ha ertene i en bolle med sukkererter, reddiker, vårløk og persille. Rør inn smeltet smør og saften fra den brente sitronen. Smak til med salt og pepper.
Stek krabbekjøttet i smør. Stek på høy varme i cirka 2 minutter før du snur kjøttet. Stek videre i 2 minutter.
Fordel ertesalaten på et fat eller i en bolle. Skjær krabbekjøttet i passende biter og legg det over salaten.
Server estragonaiolien ved siden av.
Fennikel- og grapefruktsalat med smørdynket laks
En syrlig salat får selskap av et fyldig fiskestykke.
400 g laksefilét, gjerne i ett stykke
50 g smeltet meierismør
12-15 kapers
finrevet skall fra en ½ sitron
1 bunt grovhakket dill
1 fennikel
1 grapefrukt
1 rødbete
65 g grønne blader, baby leafs
3-4 ss olivenolje
salt og pepper
mild hvit geitost, kan droppes
Pakk rødbeten inn i aluminiumsfolie. Bak den i ovnen på 200 grader til den er helt mør (cirka 50 minutter). La beten kjøle seg ned før du skreller og deler den i tynne båter.
Skjær fennikelen i tynne skiver. Bruk gjerne en mandolin.
Fjern skallet og det hvite belegget på grapefrukten. Skjær ut båter ved å skjære langs membranen på grapefrukten. Dette er enklere hvis du bruker en fruktkniv.
Ha grønne blader, fennikel, grapefrukt og halvparten av dillen i en bolle. Rør inn olivenolje og smak til med salt og pepper.
Legg laksefileten i en ildfast form med eventuell skinnside ned.
Ha kapers, sitronskall og resten av dillen i det smeltede smøret. Hell smørblandingen over laksen og bak den i ovnen på 160 grader i 10-12 minutter.
Fordel fennikel- og grapefruktsalaten utover et stort fat. Legg på rødbeter og biter av geitost. Legg laksen på toppen og hell over smøret fra stekingen.
Potet- og aspargessalat med kveite og hollandaise
Gudefisken omringet av jordlige grønnsaker.
400 g kveitefilét, i ett eller to stykker
400 g småpoteter
1 bunt grønne asparges
4 ss finhakket gressløk
1 ts dijonsennep
1 ts honning
½ dl nøytral olje
saft fra en ½ sitron
salt og pepper
olje til steking
hollandaisesaus
2 eggeplommer
100 g meierismør, i terninger
1 ss hvitvinseddik
salt
Kok potetene møre i godt saltet vann. Hell av vannet og la potetene kjøle seg ned.
Skjær av de to nederste centimeterne på aspargesen. Del hver asparges i tre eller fire biter. Kok dem i en kjele med vann til de er møre, men fortsatt har litt tyggemotstand. Ta aspargesbitene ut av kjelen og skyll dem i kaldt vann.
Rør sammen olje, sennep, honning og sitronsaft i en bolle. Smak til med salt og pepper.
Del potetene i to eller fire. Vend potetene, aspargesen og gressløken inn i oljedressingen.
Legg kveitefiletene på et bakebrett med bakepapir. Dryss over olje og salt. Bak i ovnen på 160 grader i 10-12 minutter.
Mens fisken baker, lager du hollandaisen. Ha eggeplommer og hvitvinseddik i en glass- eller metallbolle. Sett bollen over en liten kjele med kokende vann. Pass på at bollen ikke rører vannet. Pisk jevnt og trutt. Når eggeblandingen begynner å tykne, har du i et par smørterninger. Fortsett å piske. Når smøret har smeltet inn, har du i flere terninger. Fortsett slik til alt smøret er tilsatt og sausen er tykk og jevn. Ta bollen vekk fra varmen. Smak til med salt og eventuelt litt sitronsaft.
Spre potet- og aspargessalaten utover et fat. Legg kveiten over. Server hollandaisen i en skål ved siden av.
