Lille Persille i hagen står, lysegrønn kjole og krusete hår
Hvorfor så stille, Lille Persille ?
Kanskje du ville, på ball i år ?
Dette søte barnediktet av Inger Hagerup er like koselig og meningsfylt i dag som voksen. Jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til persille – jeg har nærmest vært hekta på den. Helt fra jeg var liten har den smaken trigget meg og jeg har momset i meg så snart muligheten har bydd seg.
Duskene må være fyldige og krusetete, ikke for tørre og ihvertfall ikke gule og pistrete. Da smaker de ikke godt. Når de er friske og spenstige grønne, passe store med fyldige stilker er de en delikatesse.
Persille er rik på den eteriske ojlen apiol – det er også den som gir den den karakteristiske smaken. Den har mange egenskaper som å dempe hvitløksånde og skal også hjelpe til med å forebygge blant annet brystkreft.
Lille og gode kruspersille er bakteriedrepende, rik på antioksidanter, inneholder både vitamin B, A og C, kalsium, jern, magnesium og kalium - alle er stoffer kroppen din trenger. Innholdet av jern er svært høyt, så en neve eller 25 gram inneholder like mye jern som 200 gram svinekjøtt!!
Det store innholdet av C-vitamin bidrar til å øke jernopptaket. Persille er derfor et godt middel mot anemi og lav blodprosent. Det store innholdet av folsyre stimulerer oppbyggingen av røde blodceller.
Den vanndrivende effekten er tydelig etter å ha spist bare noen gram frisk persille. Den vanndrivende effekten skylles først og fremst de flyktige eteriske oljene - aromastoffene i persille. De vanndrivende stoffene er det størst konsentrasjon av i frøene, noe mindre av i roten og minst av i bladene. Det er derfor først og fremst frøene og roten har vært brukt medisinsk, selv om friske blader har samme effekt.
At den smaker fortreffelig er det ingen tvil om og bruk den gjerne i både fersk og kokt tilstand. Når den blir varmebehandlet gir den en skikkelig smaksforsterker til retten og fremhever de andre smakene.
Legendariske Inrid Espelid Hovig sverget med et stort glimt i øyet til persillekvasten i nesten hver eneste matrett hun serverte, men mange forbinder den med en skikkelig “besta-urt” - gammeldags og traust. Det er den ikke.
Bruk den i pesto, chimichurri, couscous, salater, supper, i lammelåret, som pynt på skiva, på toppen av fiskeretten, finhakket i dressinger, sauser og marinader. Den kan friteres og brukes i kraftkoking. Det er egentlig et spørsmål om egen begrensning hvor persille kan brukes.
Den har en større og grovere bror som gir en litt kraftigere smak. Bladpersille er ikke så “afro “ i luggen men mer slett og glatt. Begge typer både smaker og lukter godt og kan dyrkes i potter og i senger på friland.
Jeg kan fortsette å hylle min favoritturt til det kjedsommelige og superlativene vil ingen ende ta. Men la meg til slutt si at den enkle, men effektfulle persilledusken som mange skyver over på siden av tallerkenen når det vellfylte rekesmørbrødet skal fortæres, er for meg en fornærmelse til både kruspersillens smak og egenskaper. Lille persille er ikke bare en pyntedokke eller veggpryd på ballet, men ballets dronning i min verden.
Prøv selv – inviter henne på festen og du vil bli overrasket over den gode smaken, allsidigheten og sunnheten hun representerer.