Når enestående vinekspertise fra Master of Wine Jancis Robinson møter raffinert designkunst signert Richard Brendon i London, tas vinopplevelsen til nye høyder.
Glasset fra Jancis Robinson x Richard Brendon er strengt tatt det eneste glasset du behøver å ha i skapet. Glasset er nemlig perfekt utformet til å håndtere alle typer vin, uansett druetype og enten du skjenker rødt, hvitt eller musserende.
På jancisrobinson.com kan du lese Jancis sine sine betraktninger om prosjektet.
Spesialdesignet universalglass
Jancis Robinson, en av verdens mest anerkjente vineksperter, har lenge vært overbevist om at man bare trenger én type vinglass. Hun har samarbeidet med den anerkjente produktdesigneren Richard Brendon om å utvikle et perfekt utformet vinglass som gir optimal smaksopplevelse for alle typer vin uansett druetype, stil og farge.
Glassblåserkunst i verdensklasse
Hvert enkelt glass og hver karaffel er munnblåst av noen av verdens ypperste glassblåsere. Kolleksjonen er laget av blyfritt krystall, og den tynne glassveggen sammen med svært lett vekt gir en optimal smaksopplevelse. Et elegant kvalitetsglass som gjør hverdagen mer festlig og samtidig passer til den mest høytidelige anledning.
Passer i oppvaskmaskinen
Glassene er utstyrt med en stett som gir en korrekt høyde med god balanse i hånden – og som samtidig gjør det robust nok til vask i oppvaskmaskinen. Fraværet av bly gjør også at overflaten ikke gråner med tiden, men fremstår med høy glans i årevis.
Enklere vinliv
Glasset er perfekt for deg som ønsker å gjøre det enklere å nyte god vin eller for deg som har begrenset med plass i kjøkkenskapene.
Jancis Robinson & Richard Brendon
Konseptet «One glass for every wine» er resultatet av et unikt samarbeid mellom verdens mest anerkjente vinskribent Jancis Robinson og den prisbelønte produktdesigneren Richard Brendon fra London.
Jancis Robinson
Det anerkjente internasjonale vintidsskriftet Decanter har kåret Jancis Robinson til intet mindre enn «The most respected wine critic and journalist in the world».
Helt siden 1975 har Jancis Robinson skrevet om vin i diverse media. Hun har i lengre tid hatt en fast vinspalte i Financial Times, og hun er redaktør for en av de mest populære vinbloggene globalt, JancisRobinson.com. Også hennes massive referanseverk står det stor respekt av; The Oxford Companion to Wine og The World Atlas of Wine, sistnevnte i samarbeid med Hugh Johnson.
I 1984 var hun den første kandidaten utenfor vinbransjen som bestod den høyt hengende og beryktede eksamenen Master of Wine. I 2003 ble hun tildelt medalje som offiser i det britiske imperiet, OBE, av Englands dronning.
Jancis er en unik kapasitet i vinens verden som alle vi som er opptatt av vin, amatører som profesjonelle, ser opp til og lar oss inspirere av. Hun har aldri tidligere promotert noe produkt eller gjort noe produktsamarbeid – arbeidet sammen med Richard Brendon for å utforme det perfekte universalglass er det første hun gjør i så måte.
Richard Brendon
Richard Brendon er en ung produktdesigner som har gjort seg bemerket både i Storbritannia og internasjonalt. Han er født og oppvokst i Notting Hill, London, og helt siden moren tok ham med på keramikk-undervisning da han var barn, har han vært betatt av keramikk og porselen. Senere, da han studerte produktdesign, jobbet han på en pub i Portobello Road og fikk øynene opp for antikt, britisk porselen, som jo her er en viktig del av gatebildet.
I dag er Richard Brendon viden kjent for sitt håndverk og design av porselen og krystallglass av ypperste kvalitet. Kundelisten innbefatter hoteller, restauranter og designbutikker over hele verden; Harrods, Bergdorf Goodman, Rosewood og Four Seasons for å nevne noen.
Initiativet om å designe det ultimate vinglasset kom fra Richard. Jancis har et publisert et blogginnlegg på jancisrobinson.com der hun selv beskriver hele reisen fra idé til ferdig produkt.
Visste du at flott vin bør nytes i riktige glass?
La ikke duft av støv og skap forringe vingleden.
Glasset er, i tillegg til å være en praktisk innretning for å få i seg nødvendig føde i væskeform, en smart innretning som formidler vinmakerens idé om hvordan vinen han eller hun lager, er ment å oppleves. Selv om det kanskje ikke alltid lykkes, så er det likevel det beste verktøyet vi har. Og vi må i det minste sørge for at glasset fungerer så best som overhodet mulig.
Uansett hva slags glass du vanligvis bruker, så er bud nummer én; at det ikke bærer med seg uønskede odører fra skap, såpemidler, oppvaskmaskin eller oppvaskhåndkle. Eller os fra en slokket fyrstikk eller fra et utblåst stearinlys for den saks skyld. Enkelte ganger rekker det å rett og slett blåse et par kraftige pust med munnen ned i glasset. Høres rart ut, men funker altså av og til. Men som regel må man ta det en liten runde under springen og gi det en omgang med poleringskluten.
Vask glasset med litt vin!
Personlig, og jeg vet mange foretrekker samme lure teknikk, foretrekker jeg å helle en centiliter eller to av vinen i glasset, snurre litt på det og helle det ut eller også over i glasset til gjestene slik at alle glassene som skal brukes blir «vasket» med litt vin før man skjenker i korrekt mengde. Litt råflott, kan man kanskje si, men jeg mener nå det er enda mer bortkastet og drikke det som skal være en flott vin fra et glass som lukter støv og skap.
For å overbevise dine skeptiske vinvenner, kan du jo forberede følgende øvelse til de: Ta fram to glass fra skapet hjemme – eller enda bedre – på hytta der glassene brukes litt mer sjeldent. Preparer deretter ett glass etter alle kunstens regler; skyll i varmt vann og poler forsiktig med en ren og luktfri mikrofiberklut, rens med en skvett vin og sett dette ved siden av glass nummer to som er tatt rett ut av skapet. Skjenk i vin, og lukt på begge glassene. Idet de opplever årets hakeslepp, forstår de kanskje hvorfor de mange ganger har opplevd at samme vin kan smake forskjellig fra gang til gang – det er jo glassene som ikke har prestert på samme nivå!
Formen på glasset har vesentlig betydning
Selv om glasset ditt er perfekt polert og uten unoter på duft (altså det tomme glasset), så kan det likevel hende det ikke utfører jobben som tiltenkt. Vi kan tenke oss ytterpunktene «form som et sugerør» og «form som en vase». Ingen av delene duger til å nyte vin av – førstnevnte er for smal, sistnevnte altfor vid. Så det er da altså en mellomting som gjelder.
Historisk så hadde drikkebegerne den primære hensikt å forenkle oppgaven med å ta til seg drikke. Noen varianter hadde selvsagt noen estetiske elementer over seg også. Men det var nok ikke før langt ut i moderne tid at man tok seg bryet med å finne ut nøyaktig hvilken klokkeform og tykkelse på glasset som best kunne gjenspeile en vins identitet, opphav og detaljerte aromaer. I dag finnes det en rekke glass på markedet, og man kan fylle skapene sine med 12 glass av hver for hver eneste drue og stil, om man ønsker det. Det er absolutt interessant å teste hvordan samme vin oppfører seg i ulike typer glass – for det er helt klart forskjeller. Men vel så interessant, er det jo å bli kjent med hvordan ulike viner oppfører seg i samme glass! Slik blir man en bedre vinkjenner, fordi da er betingelsene omkring vinvurderingen mest mulig likt.
Tynnere glass får fram detaljene
Selv opplever jeg likevel at noe av den viktigste egenskapen ved glasset, er tykkelsen og vekten. Dess tynnere glasset er, dess mer fremtrer vinen slik den er ment å være. Man kommer nærmere både vin og vinmaker. Tynt og florlett glass betyr også at det er vinen som endrer glassets temperatur og ikke omvendt. Litt trauste gammelmodige, tykke glass fra et varmt skap hever en ellers frisk, temperert vin opp altfor mange grader i temperatur og nyanser i aromabildet og friskheten dempes.
Glassets form er i seg selv også et personlig anliggende. Noen foretrekker faktisk glassdesign som kanskje ikke bidrar nevneverdig til å fremheve vinens kvaliteter. Dette kan være glass man har et personlig forhold til, det kan være arvestykker eller souvenirer. Og slikt skal man ikke kimse av. Design er viktig!
Dilemma
Vesentlig er det også slik at glasset skal oppleves balansert i hånden, både når det er skjenket i korrekt mengde og når det er nesten tomt. Er klokken for stor, eller stetten for lang, så kan det fort bli litt ubalansert.
Mye å ta hensyn til altså, om livet skal være perfekt. Du kan jo fundere litt på følgende dilemma: La oss si du ble stilt overfor en unik mulighet å drikke en perfekt flaske Cheval Blanc 1947 – fra et lite plastkrus med sugerør eller du kunne velge å bli servert en alminnelig 200-kroners vin fra et helt perfekt vinglass – hva ville du valgt?
Dekantering av vin
I tillegg til spørsmålet «Hvor lenge kan denne vinen lagres?», er nok mystikken rundt det å dekantere vin en god nummer to på hva folk lurer på når det gjelder vin.
Så hvorfor skal vi i det hele tatt ta oss bryet med å dekantere vin?
Det er det to gode grunner til:
Gi vinen luft, så den utvikler en dypere og mer detaljert aroma.
Sørge for at bunnfall i modne flasker ikke kommer over i glasset.
Når det gjelder det første punktet, så er det jo slik at oksygen både er vinens venn og fiende. Det er uansett vinmakerens ansvar frem til flasken forlater vingården at oksygentilførselen har vært kontrollert; at vinen har blitt utsatt for akkurat passe mengde oksygen under fremstillingen slik at den fremstår som tenkt når vinen endelig åpnes ved bordet. Nå er det plutselig blitt ditt ansvar – og det er nå det gjelder at om vinen er ung, så vil du gjerne gi den mye luft i en litt romslig og generøs karaffel. Nå oppstår det reaksjoner mellom oksygenet og komponenter i vinen som gjøre aromabildet utfolder seg. I løpet av en halvtime i karaffel kan det skje underverker med vinen.
Hvor lenge bør vinen dekanteres?
Og noen viner trenger gjerne opptil tre timer eller lenger for å nå optimalt nytelsesvindu! Jeg har ofte opplevd at vi på en vinmesse åpner en litt robust og ungdommelig vin kl. 10, og når det lakker og lir utpå ettermiddagen, og flasken nesten er tom, så smaker den på sitt aller beste. Hjemme har du kanskje opplevd noe av det samme fenomenet? Om du har noe av vinen igjen etter en middag, og du skjenker i resten i et glass dagen etterpå, så opplever du at vinen fremstår som mer kompleks og harmonisk, at den rett og slett gir en bedre opplevelse.
Ikke alltid har man tid til å dekantere vinen, men ethvert minutt med luft hjelper. Skulle du ikke ha en karaffel for hånden heller, så hell i glasset så tidlig som praktisk mulig, så får vinen lufte seg direkte i glasset.
Dette minner jo litt om det å grille ute med kull noen ganger; når endelig grillen er blitt skikkelig varm og glørne er på sitt optimale for gastronomiske utskeielser, ja, så har verten allerede svidd av lammekotelettene, eller annet snacks, og alle er godt forsynt. Jeg mistenker at mange av oss har drukket opp vinen før den fikk anledning til å vise seg fra sin beste side.
Når det gjelder det andre punktet, moden vin med bunnfall, så må det utvises forsktighet. Her står vi overfor en situasjon der oksygenet fort knekker vinen over i den oksidative avgrunnen. Framgangsmåten er som følger: Løft forsiktig flasken ut av vinkjelleren, etter at den har stått i oppreist stilling en god stund. Åpne og skjenk over i karaffel til du såvidt ser de første tegn til bunnfall gli over flaskehalsen. Bruk gjerne en sterk lyskilde under halsen, så ser du tydelig når dette skjer. På dette tidspunktet stopper du å skjenke.
Ta et ærverdig farvel med gamle flasker
I en skikkelig gammel vin, kan det da faktisk være igjen opptil en desiliter blanding av vin og bunnfall igjen i bunnen av flasken. Nå bør det ikke være lenge til gjestene skal få smake, den bør skjenkes umiddelbart. Slik får man anledning til å ta et ærverdig farvel med en flaske man har hatt kjær. For innen timen er gått, eller før eller senere – det vet man aldri, så er vinen helt ferdig, uten frukt. Og det er jo nettopp her den smarte karaffelen til Jancis Robinson kommer så hendig med i selskapet. Den gir minimalt med lufting og har attpåtil en glasskork som gir oksygenet liten tilgang til de dyrebare dråpene.
Avslutningsvis kan jeg gi ett generelt råd når det gjelder dekantering av vin; dekanter all vin! Det ser elegant ut og man får en mye bedre vinopplevelse. Synes du at vinen blir «dobbelt så god» etter en runde i karaffelen, ja, så kan du jo overbevise deg selv om at du fikk vinen til «halv pris.»
shop.symposiumwines.no.
