– En merkedag for norsk landbruk og jeg gratulerer ambisiøse fenalårprodusenter som nå virkelig kan vise franske forbrukere at de er i eliteklassen, sa Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Han var til stede i Paris 14. november da produsentsammenslutningen "Fenalår fra Norge" fikk overrakt bevis for at de nå kan bruke EUs PGI-merket på sine produkter.
- Dette er enormt viktig for den eksportsatsingen vi har i ulike EU-land og i Paris og Frankrike spesielt. Vi har ventet i to år på å kunne sette EUs logo på de franske fenalårpakkene. Vi vet fra ulike franske forbrukerundersøkelser at denne lille blå og gule logoen nesten er en forutsetning for å nå fram til den kjøpesterke forbrukeren. Skal vi konkurrere mot parmaskinke og serranoskinke i kjøttdisken hos delikatessebutikkene i Paris, er dette gull verdt, sier Per Berg, leder for produsentsammenslutningen Fenalår fra Norge.
Helt siden 2015 har” Fenalår fra Norge” jobbet med å få innpass på det franske markedet. Godt hjulpet av eksportstøtte fra Landbruks- og matdepartementet. Salget har krøpet jevnt og trutt oppover, til 300 kilo i 2016 til nærmere 900 kilo i 2017. Dette tilsvarer ca. 15.000 60-grams fenalårpakker. “Fenalår fra Norge” skiller seg ut fra andre fenalårprodukter med krav i forskrifts form til lavere saltinnhold, lengre modningstid og utvalgt norsk råvare.
- Vi har skyndte oss sakte, sier Svein Andreassen som representerer Grilstad ved varemerket Tind i produsentsammenslutningen. - Vi har inngått intensjonsavtaler, utviklet felles pakkedesign og en 60-grams pakke for det franske markedet. Og ventet på å få godkjent bruk av den franske logoen. Nå som det er på plass er det fullt trøkk fra vår side på Frankrike som marked. I dag skriver vi under to salgsavtaler med franske Meat Me og Comptoir Des Chefs, og første milepæl er førjulssalget i Paris, sier Andreassen.
Eksport av landbruksprodukter
På samme dag som overrekkelsen av merket, arrangerte Innovasjon Norge et seminar i Paris der flere norske mat- og drikkebedrifter som satser på eksport var tilstede. Landbruks – og matminister Jon Georg Dale var invitert til å holde innlegg om regjeringens eksportstrategi for landbruket. “Fenalår fra Norge” deltok også og fortalte om sine erfaringer med eksport av fenalår så langt.
- Fenalår fra Norge har jobbet tålmodig og riktig gjennom fem år fra de fikk Beskyttet betegnelse i Norge i 2012 og til de nå har fått det samme i EU. De har brukt de mulighetene de har fått til å skaffe seg kompetanse og knytte nye kontakter. Jeg håper dette kan tjene som en inspirasjon til andre norske aktører. Norsk landbruk kan tilby ren og trygg mat av høy kvalitet til kresne europeiske forbrukere, sier statsråd Dale.
Flere land på listen
- Vi var nylig i Tyskland på Anuga-messen i Køln, sier Jan Arve Mork fra Bjorli Spekemat. – Der ble ”Fenalår fra Norge” godt mottatt, og vi erfarte at potensielle kunder fra både Kina og Japan kjente godt til EUs kvalitets- og opprinnelsemerkeordning. Vi sto igjen med 33 interesserte kunder fra mange land, så dette har vi stor tro på. Det har vært mye jobb og en lang søknadsprosess, så vi er både stolte og glade i dag, avslutter Mork
Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelsen og anerkjennelse de fortjener.
Få vet at vi har matskatter i Norge som fremstilles kun få kilometer fra der de bor. Mangfoldet av produkter er et resultat av lange tradisjoner, høy kunnskap og råvarer dyrket under svært gunstige vekstbetingelser. Dette er med på å gi produktene unik smak og karakteristikk. Det er disse beskyttede betegnelser vil verne om.Det norske regelverk er tilsvarende Eu sitt regelverk. Se informasjon om forskrifter og retningslinjer. Beskyttede betegnelser reguleres av egen nasjonal forskrift. Den omfatter tre ulike betegnelser
Beskyttet opprinnelsesbetegnelse
Beskyttet geografisk betegnelse
Beskyttet tradisjonelt særpreg.
Formålet med beskyttede betegnelser:
Større matmangfold og økt verdiskaping ved å stimulere til regional og lokal matproduksjon.
Sikrer forbrukeren pålitelig informasjon om produktets geografiske tilhørighet, tradisjon og særegne kvaliteter.
Vi tar vare på viktig kunnskap om norsk mat og matkultur.
Det er Mattilsynet som foretar endelig godkjenning av en søknad om beskyttelse.
Matmerk er en uavhengig stiftelse og vårt formål er å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon. Dette gjør vi gjennom å arbeide med kvalitetsstyring og kompetanseutvikling i norsk matproduksjon og synliggjøre opprinnelse og kvalitet på norske matprodukter. Våre kjerneområder er merkeordningene Nyt Norge, Spesialitet og Beskyttet Betegenelse. Vi har også ansvar for Kvalitetsystemet i landbruket og Inn på tunet.
Fenalår fra Norge, kort om historien:
2012: Fenalår fra Norge får Beskyttet betegnelse i Norge, en forutsetning for å søke i EU.
I 2014 ble Matmerk invitert som æresgjest på festivale i Normandie av INAO med støtte av LD.
Fenalår fra Norge var en av produsentforeningene som deltok, både i 2014 og 2015. Produsentene deltok også på en studietur i regi av Matmerk, der man også besøkte INAO, vi knyttet også kontakter mot INAO i Normandie.
2015: Stand og markedsundersøkelser på Boucle/Sarah i Lyon.
2015: Signering av intensjonsavtaler om import med franske grossister
2015: Oppstart arbeid med søknad om å få godkjent PGI i Eu. Samt innvilget eksportstøtte fra LMD:
2016: Salg av 300 kilo fenalår til Frankrike, utarbeidelse av ny logo og fransk 60 grams forpakning.
Noe salg av Fenalår fra Norge til Østerrike og Danmark
2017: Januar, Stand og markedsundersøkelser på Bocuse/Sirah i Lyon. Ca. 50 Leads
2017: Salg av 900 kilo fenalår til Frankrike.
2017: Oktober, Deltagelse på ANUGA i Køln (Nortura og Bjorli Fjellmat). Ca. 70 leads fra 33 land, salg i Paris allerede.
2017: November, Godkjenning av PGI i EU. To konkrete salgs/samarbeidsavtaler med grossister i Frankrike signeres
2018: Ambisjoner om å øke salget til minimum 3000 kilo i Frankrike, samt følge opp nye markeder etter ANUGA.
Hva betyr PGI-merket?
PGI–merker viser at et produkt har beskyttet juridisk status a lá champagne fra Champagne. Produktene er dermed vernet mot etterlikninger, kopier, urettmessig bruk osv. Kun Champagne fra Champagne får kalles og selges som champagne. PGI er altså en juridisk beskyttelse i hele EU av nasjonale, regionale og lokale matskatter. Merket garanterer en særegen kvalitet knyttet til det gitte geografiske området. Kjente PGI-produkt: Parmaskinke fra Parma, Roquefort, parmesan.
Kun ett norsk produkt har søkt om og oppnådd tilsvarende juridisk vern i EU tidligere, det er ”Tørrfisk fra Lofoten”. Når ”Fenalår fra Norge” får tildelt sin plakett med merket i Paris, vil fenalår være det andre norske produktet med denne beskyttelsen i hele EU, og det blir Norges første beskytta landbruksprodukt i EU.