Ventetiden er over. I dag kom første del av oppgaven til Bocuse d’Or 2027, og dermed har innspurten startet for Christian André Pettersen og det norske laget. Om tre måneder står de i Lyon, i verdens tøffeste og mest prestisjefylte konkurranse i kokkekunst.
Oppgaven slippes i tre deler. Den første delen ble kjent i dag og gjelder den krevende fatoppgaven. Tre hele Bresse-kyllinger skal tilberedes, og alle spiselige deler skal brukes – det som ikke brukes, gir trekk. Én råvare skal dermed ut i en rekke teksturer og tilberedninger, med hver sine teknikker. Til kyllingen kommer to posteier i vol-au-vent-stil med plantebasert fyll av norske råvarer, som utgjør lagets nasjonale hyllest, og 16 garnityr av potet som arrangøren gir fri tolkning og kaller potetjuveler. Del to, med råvarer og oppdaterte konkurranseregler for tallerkenoppgaven, kommer 4. november.
For laget betyr dette at alle forberedelser som er gjort siden sølvet i Bocuse d’Or Europe i Marseille i mars, nå skal omsettes i fokus og fart. De neste ukene handler om å tolke oppgaven, utvikle løsninger og teste dem – før neste del av oppgaven kommer.
– Fra i dag teller hver time. Vi har brukt måneder på å forberede oss til akkurat dette øyeblikket, slik at laget kan jobbe raskt og presist når oppgaven er kjent. Nå er det fokus og fart som gjelder. Christian står allerede på kjøkkenet, og der blir han til konkurransen i januar, sier lagets trener Filip August Bendi, som selv vant sølv i Bocuse d’Or 2023.
Et samkjørt lag i kandidatens siste dans
Christian André Pettersen konkurrerer sammen med commis Hanna Korvald, som ble kåret til beste commis i Marseille. Filip August Bendi er trener, og Ørjan Johannessen, Bocuse d’Or-vinner fra 2015, er president for Team Norway 2027 og Norges dommer i konkurransen.
Pettersen har to gull og ett sølv fra Bocuse d’Or Europe, samt bronse fra verdensfinalene i 2019 og 2021. Lyon 2027 blir hans tredje og siste verdensfinale. Han kaller selv satsingen den siste dansen.
Bocuse d’Or fyller 40 år
Finalen i Lyon 24.–25. januar 2027 markerer at Bocuse d’Or fyller 40 år. Arrangøren markerer jubileet ved å vende tilbake til konkurransens grunnprinsipper, og Norge har vært med fra starten. I 1987 var Arne Brimi Norges første kandidat, og den gang var det også Bresse-kylling på fatet. Kyllingen kom tilbake ved 30-årsjubileet i 2017, da Christopher Davidsen tok sølv med sin tolkning av kylling og hummer.
Siden 1987 har norske kokker tatt 13 pallplasser i verdensfinalen, og Norge leder sammenlagt i antall pallplasser. Nå er det Pettersen og laget som skal føre historien videre.
Om Stiftelsen Norsk Gastronomi
Stiftelsen Norsk Gastronomi (SNG), tidligere Bocuse d’Or Norge, utvikler norske kokketalenter til å bli blant verdens beste. SNG er kjent som «mesterkokkenes olympiatopp» og er en pådriver for moderne norsk gastronomi og matkultur, bygget på bærekraft, prestasjon og deling av kunnskap og inspirasjon.
SNG organiserer Årets Kokk, som er det nasjonale uttaket til Bocuse d’Or, og Norges deltakelse i konkurransen. I tillegg arrangerer SNG ungsatsinger som Årets unge kokk og deltar i et bredt sett av aktiviteter. Felles for dem er målet om å styrke matnasjonen Norge ved å styrke norske kokkers kompetanse, og fagets og yrkets omdømme og rolle, både i bransjen og i samfunnet ellers.
Om Bocuse d’Or og Team Norway
Bocuse d’Or er verdens tøffeste og mest prestisjefylte konkurranse i kokkekunst. Verdensfinalen arrangeres annethvert år i januar i Lyon. De 24 lagene som møtes der, har kvalifisert seg gjennom 65 nasjonale uttak og fire regionale utslagskonkurranser – Europe, Asia, Americas og Africa – i toårsperioden før finalen. Team Norway organiseres av Stiftelsen Norsk Gastronomi i samarbeid med kandidaten, og kalles uformelt verdens beste privatlandslag til Bocuse d’Or på grunn av sine prestasjoner siden 1987.
Bocuse d’Or endrer karrieren til alle kokker som deltar, og særlig til dem som når toppsjiktet. Norge leder sammenlagtstatistikken i antall pallplasser siden 1987, med 13 pallplasser i verdensfinalen. Å komme på pallen er ekstremt krevende, og valørene avgjøres i enkelte tilfeller av poengforskjeller helt ned i promiller. For eksempel: I 2005 var forskjellen nede i 0,05 prosent, da sølvet gikk til vår egen Tom Victor Gausdal med ett poengs margin under Frankrikes gull.